Nytt regelverk for offentlige anskaffelser – de viktigste endringene

Fra og med 1. Januar 2017 trådte nye regler for offentlige anskaffelser i kraft. Endringene i regelverket implementerer de tre nye EU-direktivene 2014/24/EU (anskaffelsesdirektivet), 2014/25/EU (forsyningsdirektivet) og 2014/23/EU (konsesjonskontraktdirektivet). Det er også foretatt endringer i håndhevelsesregelverket og enkelte endringer av den særnorske delen av anskaffelsesregelverket med bakgrunn i utredningen til Forenklingsutvalget NOU 2014:4 Enklere regler – bedre anskaffelser. De nye reglene gjelder for konkurranser kunngjort etter 1. januar 2017.

Regjeringen har allerede fulgt opp noen av Forenklingsutvalgets forslag. Med virkning fra 1. juli 2015 ble det gjennomført følgende endringer i anskaffelsesregelverket:

  • Anskaffelser under 100 000 kroner ble unntatt fra anskaffelsesregelverket.
  • Reglene om lukking og merking av tilbud, registrering av innkomne tilbud og tilbudsåpning ble opphevet.
  • Plikten til å kreve fremlagt HMS-egenerklæring ved anskaffelser over 100 000 kroner ble opphevet.
  • Beløpsgrensen for plikten til å kreve fremlagt skatteattest ble hevet fra 100 000 kroner til 500 000 kroner.
  • Det ble innført en ny bestemmelse i anskaffelsesforskriftens del II som gir oppdragsgivere adgang til å foreta nødvendige dekningskjøp dersom en konkurranse avlyses eller det oppstår en tvist som forsinker inngåelse av kontrakten.
  • Reglene om rammeavtaler i anskaffelsesforskriftens del II ble forenklet.
  • Bestemmelsen om lærlingklausuler ble justert.

 

Formålet med endringene som nå trår i kraft er i henhold til lovforarbeidene å gjøre reglene enklere og mer fleksible, redusere administrative byrder for både oppdragsgivere og leverandører, avklare rettsspørsmål, legge bedre til rette for at små og mellomstore bedrifter kan konkurrere om offentlige kontrakter, og legge bedre til rette for strategisk bruk av offentlige anskaffelser for å ivareta miljøhensyn, sosiale hensyn, innovasjon og andre samfunnshensyn. Det har også vært et formål å gjennomgå sanksjonsreglene for å sikre en mer effektiv håndhevelse av anskaffelsesregelverket.

 

Endringene er til dels omfattende så vi nøyer oss her med å kort omtale de mest vesentligste endringene i den nye anskaffelsesloven og anskaffelsesforskriften.

 

En av de viktigste endringene det er verdt å merke seg er at den nasjonale terskelverdien økes fra kr 500 000,- til kr 1 100 000,- eks. mva. Langt flere anskaffelser enn i dag vil dermed bli unntatt fra kunngjøringsplikten og for anskaffelser mellom kr 100 000 og kr 1 100 000,- eks. mva vil som utgangspunkt kun de grunnleggende prinsippene for anskaffelser gjelde.

 

Det er også vedtatt nye anskaffelsesprosedyrer hvor forhandlinger gjøres til en valgfri del av alle konkurranser. For anskaffelser under terskelverdi oppheves forhandlingsforbudet og anbudskonkurranser utgår som en egen konkurranseform.

 

Det innføres også en helt ny kontraktstype som skal bidra til innovasjon; innovasjonspartnerskap. Denne kontraktsformen skal gjøre det mulig med nyskapning for produkter og tjenester og er ment brukt for anskaffelser av løsninger som ikke eksisterer i markedet fra før.

 

Videre er det vedtatt nye bestemmelser som regulerer hvordan ulike samfunnshensyn skal og kan ivaretas i en anskaffelsesprosess, herunder miljø, sosiale forhold, bruk av lærlinger og grunnleggende krav til forsvarlige arbeidsforhold. Som følge av utfordringer knyttet til arbeidslivskriminalitet er det også vedtatt at renholdstjenester og bygge- og anleggsarbeider maksimalt kan ha to ledd i leverandørkjeden.

 

De krav som stilles til dokumentasjon fra leverandørene forenkles. Leverandørene skal i større grad kunne benytte seg av egenerklæringer som foreløpig dokumentasjon på at de oppfyller kravene til deltakelse i konkurransen. Oppdragsgiver vil kun være forpliktet til å kreve at den leverandøren som vinner konkurransen, fremlegger den etterspurte dokumentasjon. Videre oppstilles det et tak for hvor høy årlig omsetning oppdragsgiver kan kreve at leverandørenes. Taket er satt til to ganger kontraktens verdi.

 

Oppdragsgivere pålegges å vurdere oppdeling av større anskaffelser for på den måte å bedre adgangen til offentlige oppdrag for små og mellomstore bedrifter. Dersom oppdragsgiver velger å ikke dele opp en større anskaffelse pålegges oppdragsgiver å begrunne dette valget.

 

For å sikre strengere overholdelse av regelverket har Klagenemnda for offentlige anskaffelser fått tilbake sin kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr ved ulovlige direkte anskaffelser.